Renessanse fra Hiroshima

Roadster-konseptet er nesten like gammelt som bilen i seg selv. Allerede i 1916 produserte man såkalte roadstere. Kriteriet var, og er fortsatt, at bilen har kun to seter, avtakbart tak og sportslige kjøreegenskaper. På 50- og 60-tallet florerte det av roadstere. Engelskmennene ledet an, med biler fra MG, Triumph og Lotus. På 60-tallet sluknet imidlertid roadster-feberen. Samtidig gikk kvaliteten på engelske biler fra ille til verst.

BMW Z3 med 1,8 liter rekkefirer. Foto: Fredrik Mellemseter

I 1989 tok imidlertid Mazda opp igjen ballen, og lagde legendariske MX-5, eller Miata, som den heter i noen verdensdeler. Bilen ble produsert i Mazdas fabrikklokaler i Hiroshima, og var direkte inspirert av de britiske roadsterene fra 50- og 60-tallet. Noen hevder Mazda gikk så langt at de analyserte lydene fra girkassene fra disse klassikerne, og prøvde å gjenskape dem i MX-5. Det ble en gedigen suksess. Antall solgte nærmer seg en million (940 000 per juli 2014). Oppskriften var enkel; lav vekt, effektiv og turtallsvillig motor, lav pris og elegante linjer. Genistreken til Mazda var å gjøre disse bilene svært driftsikre. Noe som slettes ikke var tilfelle med de fleste britiske modellene. Man ser fortsatt MX-5 på toppen av statistikk over pålitelige biler.

I 2000 fikk Z3 et redesign av baklyktene. Dette er facelift-utgaven.

Etter hvert spredte feberen seg til Europa, hvor blant andre Mercedes-Benz, Fiat, Alfa Romeo og BMW kastet seg på. Sistnevnte lanserte først Z1 i 1989, like etter MX-5-lanseringen. Det ble imidlertid ingen stor suksess. Det ble det derimot da etterfølgeren Z3 ble lansert i James Bond-filmen Goldeneye i 1995. Alle bilene som ble produsert dette året, i alt 15 000, ble solgt allerede før bilene kom til forhandlerne. Z-en i disse modellene står for øvrig for Zukunft (tysk for framtid). Dette fordi bilene var et forsøk på å gjenskape magien fra de klassiske roadsterne, BMW 328 og BMW 507.

BMW Z3 interiør. Dette er M Roadster utgaven.

BMW Z3 ble til og begynne med solgt med en 1,8 liter rekkefirer (118 hk), en 1,9 liter rekkefirer (140 hk) og en 2,8 liter rekkesekser (193 hk). Sistnevnte sørget for at BMW Z3 ble ansett som en svært potent sportsbil. Denne motoren er kvadratisk, det vil si at boring og slaglengde har samme mål (84 mm). Dette sørget for dreiemoment helt fra bunn (maks dreiemoment er 280 Nm ved 2800 omdreininger i minuttet), kombinert med høy effekt ved høyt turtall. 193 hestekrefter leveres ved 5500 rpm. Dette sørget for å sende denne bilen fra 0 til 100 kilometer i timen på respektable 6,8 sekunder. I tillegg hadde bilen elegante linjer. Arbeidet til Joji Nagashima var slettes ikke venstrehåndsarbeid. Z3 er etter min mening en av 90-tallets roadstere som har dratt på årene best. Bilen er fortsatt en fryd for øyet, 20 år etter lanseringen.

I 1999 kom dessuten BMW Z3 Coupe, en svært interessant bil, mer om denne siden.

BMW Z3 tar seg godt ut - 20 år etter lanseringen.

Hvilken roadster hadde du helst møtt sommeren i?