Rett fra glemmeboka

Det var vinn eller forsvinn da styret i BMW bestemte seg for å erstatte 02-modellene tidlig på 70-tallet. Det var nemlig disse som hadde reddet selskapet fra konkurs godt og vel ti år tidligere. Sjefsdesigner Paul Braq, som tidligere jobbet i Mercedes-Benz, var mannen som fikk i oppgave å tegne etterfølgeren. Med seg hadde han blant andre Wilhelm Hofmeister, som tegnet en bue som vi fortsatt ser på BMW-biler; Hofmeister-knekken. Denne finner du på C-stolpen.

Dette er toppmodellen, 323i, med 143 hestekrefter og seks sylindre.

Underveis i prosjektet, i 1975, ble Paul Braq erstattet av Claus Luthe. Les mer om bilene og historien til Luthe her.

Samme året ble BMW 3-serie lansert. Karosseriet hadde kodenavnet E21 internt, og avdukingen av bilen fant sted på olympiastadion i Munchen. Både folk og presse lot seg imponere. Bilen var liten, eksklusiv, rask og rimelig. Da etterfølgeren E30 kom i 1982, hadde BMW solgt 1,36 millioner E21. Ikke bare hadde bilen fulgt opp suksessen fra 02-modellene, den ble også starten på et eventyr for BMW. Undersøkelser fra tiden viste at E21-eiere var svært aktive sjåfører. Mer enn 60 prosent av kundene kjørte mer enn 17 000 (!) kilometer i året. I tillegg oppga 77 prosent av kundene at de hadde valgt denne bilen på grunn av de gode kjøreegenskapene.

Slik ser BMW E21 3-serie ut innvendig. Enkelt og førerorientert. Foto: www.autopower.com

Det er snedig at nettopp denne bilen havnet i glemmeboka. Både forgjengeren; 1602, 1802 og 2002, og etterfølgeren E30 blir forgudet, og prisene på gode eksemplarer har gått opp, og igjennom taket de siste årene. Prisene, og interessen for E21 er imidlertid langt mer beskjeden. Kanskje er det fordi den havnet midt mellom to storheter. Det er imidlertid svært godt nytt for dem som er på utkikk etter en.

E21 ble levert med flere varianter av M10-motoren (fire sylindre), med slagvolum fra 1,5 til 2,0 liter. Disse var ikke hårreisende raske, men leverte mer enn nok krefter til å ha det moro i en såpass liten bil. I tillegg har disse motorene rykte på seg for å være ekstremt driftsikker.

En Alpina E21 i godt driv på grusvei. Foto: www.favcars.com

Etter hvert ble den også levert med motorer fra M20-serien. Disse hadde seks sylindre og kunne fås med enten 2,0 eller 2,3 liter i slagvolum. 323-modellen hadde 143 hestekrefter, og man skal visstnok ha tunga rett i munnen gjennom svinger ved fullt pådrag, spesielt på vått underlag.

Den første 3-serien fikk man med både to og fire lykter i grillen. Selv foretrekker jeg modellene med to. Fine E21-biler dukker også opp i Norge, og er sammenlignet med E30- og 02-modellene et skikkelig kupp. Prisene er allikevel på tur opp. Som alle andre BMW-er fra denne tiden, er rust den største festbremsen. Det er også råttent metall som er grunnen til at såpass få har overlevd.

Tekniske spesifikasjoner på E21-variantene finner du her.

Legg merke til Hofmeister-knekken på C-stolpen. Denne har kun to lykter i grillen. Vakkert. Foto: Wikimedia