Var den norske bilen forut sin tid?

6. november 1956 ble bilen Troll presentert for norsk og utenlandsk presse. Den norske bilen var laget av Troll plastkarosseri og bilindustri i Lunde, Telemark. Pressen viste stor interesse for bilen, og sammenlignet den visstnok med giganter fra både Citröen, Porsche og Saab. Den var imidlertid ikke sammenlignbar i det hele tatt.

Ifølge Wikipedia ble sportscoupéen bygget på en modifisert Gutbrod Superiod-ramme, og utstyrt med en tosylindret totaktsmotor på 700 kubikkcentimeter, også fra Gutbrod. Det helt spesielle var imidlertid at karosseriet var laget av glassfiberarmert polyester. Dette var slettes ikke vanlig på 50-tallet. Fordelene med dette var imidlertid mange. Karosseriet veide 130 kilo mindre enn et tilsvarende i stål, det rustet ikke og produksjonen ble enklere. Dette sørget for at bilen ble rimelig.

Karosseriet var for øvrig utformet av tyskeren Hanns Trippel. Den norske ingeniøren Per Kohl-Larsen fikk tak i tegningene, og dro hjem til Norge for å lage bil.

Ifølge Wikipedia var ideen bak Troll å "bygge verdens første masseproduserte glassfiberbil utenfor USA". Det var nemlig bare Chevrolet Corvette C1 som på denne tiden ble bygget med glassfiber.

Her er Troll avbildet utenfor Stortinget i 1956.

Troll-bilen hadde dermed all grunn til å bli en suksess. 30 hestekrefter kunne dra Troll-bilen opp i 130 kilometer i timen, i tillegg hadde bilen et forbruk på bare 0,5 liter på mila. Dette er tall som var helt respektable på 50-tallet. Troll-bilen hadde til og med bensininnsprøytning fra selveste Bosch. Bilen ble derimot aldri noen suksess. Hvorfor? Ved å lese et lite avsnitt på Wikipedia skjønner man det hele.

-  Etter hvert som produksjonen fortsatte måtte Kohl-Larsen jobbe hardt for å få tillatelse av myndighetene til salg av bilen. Han fikk kun lov til å selge 15 biler i Norge, på grunn av en avtale Norge hadde med Sovjetunionen og Øst-Europa om å kjøpe biler fra dem mot at de handlet norske fiskeprodukter. Myndighetene var redd for at norsk bilproduksjon ville forrykke handelsbalansen. Kohl-Larsen la derfor planer om å eksportere biler til Tyskland og Danmark. Det var også etterspørsel fra land som Finland og Belgia, og på et tidspunkt var det planer om å bygge 2 000 biler i året. Etter hvert sa fabrikken seg fornøyd med en produksjon på ett eksemplar per dag.

Selskapet fikk aldri lov til å selge mer enn 15 biler på det norske markedet. I tillegg fikk de ikke tak i nødvendig kapital for å starte masseproduksjon, og da myndighetene gjorde det klart at de aldri kom til å støtte Troll-produksjonen forlot alle potensielle investorer prosjektet. Dermed gikk selskapet konkurs tidlig i 1958, med kun fem fullførte eksemplarer av Troll.

Det er verdt å nevne at Norge ikke fikk fritt bilsalg før i 1960.

Det norske bileventyret ble dermed sørgelige greier. Bilen var derimot langt forut sin tid. I dag ser vi stadig at bilprodusenter jobber med alternative materialer for å senke vekta på biler. I tillegg hadde den et relativt lavt forbruk, og så overraskende bra ut til å være første modell fra et selskap som egentlig drev med plastikk.

Det hadde vært artig og visst hvor det hadde endt hvis Kohl-Larsen hadde fått statsgaranti, og lov til å selge biler fritt i Norge og utlandet. Kanskje hadde det blitt et aldri så lite norsk bileventyr.

Foto: www.historieboka.no/www.digitaltmuseum.no