En kommende klassiker

Mercedes-Benz W124 E-klasse kunne være alt. Den kom som sedan, stasjonsvogn, kabriolet og coupe. Den ble levert med 21 ulike bensinmotorer og 12 ulike dieselmotorer. Man kunne også velge mellom bakhjulsdrift og firehjulsdrift. I mellom 1984 og 1995 ble det produsert mer enn 2,5 millioner eksemplarer.

Mange mener at dette er tidenes beste Mercedes. Den er ikke raskest, størst, minst eller penest i det enorme modellarsenalet til Mercedes-Benz. Det er imidlertid totalen som gjør denne bilen til et aldri så lite mesterstykke. Det faktum at denne modellen også ble konstruert for å være best, koste hva det koste vil, gjør den ekstra attraktiv. Mang en drosjesjåfør vil dessuten skrive under på at dette er en av de mest solide bilmodellene som noen gang er produsert.

Enkelt og elegant. Her sitter alt hvor det skal.

Mange av kontaktene i interiøret i disse bilene var originalt kledd i skumgummi, slik at det ikke skulle oppstå lyder eller vibrasjoner. Den hadde én vindusvisker montert på midten under frontruta. Denne ble gitt en ekssentrisk bevegelse, slik at viskeren nådde best mulig ut til hjørnene på ruta. Flere modeller hadde dessuten nakkestøtter bak som automatisk senket seg når bilen ble satt i revers, for å øke sikten bakover. Den var i tillegg en av de sikreste bilene i sin klasse. Den hadde blant annet avanserte deformasjonssoner.

Ikke bare er denne bilen svært solid under skallet, den oser også kvalitet utseendemessig. Da sjefsdesigner Bruno Sacco lagde linjene på denne endte det ikke bare med et tidløst, pent og klassisk karrosseri. Den hadde også en dragkoeffisient (Cd) på bare 0,28 (E200 med 185/65 R15 dekk). Dette var et av tidenes laveste, og er ekstemt bra også etter dagens standard. Dette fikk de til ved hjelp av et svært strømlinjet karrosseri kombinert med plastdeksler under bilen, som førte luftstrømmen effektivt under bilen. Dette senket både forbruk og vindstøy.

Penest var E-klassen som coupe (kjent som C124). Disse får man i dag for relativt lite penger her på berget (mellom 15.000 og 50.000 avhengig av motor og stand). I Tyskland er imidlertid prisene på pene eksempler godt i gang med å krype oppover.

I Norge er modellen CE230 mest vanlig. Denne har fire sylindre plassert i rekke, og yter 136 hestekrefter. Motoren er overkvadratisk, det vil si at boringa (95,5 mm) er større enn slaglengden (80,25 mm). Motoren har en overliggende kamaksel og to ventiler per sylinder. Egenvekta er i overkant av 1300 kg. CE230 gjør 0 til 100 kilometer i timen på 10,6 sekunder.

Også CE300-modellen er relativt vanlig i Norge. Denne har sekssylindret motor og yter 188 hestekrefter ved 5700 rpm. Også i denne motoren er boringa (88,5 mm) større enn slaglengden (80,25mm). De fleste har en overliggende kamaksling og 12 ventiler. Denne motoren sender coupeen fra 0 til 100 kilometer i timen på 7,9 sekunder. Senere fikk man imidlertid også en 3-liter med to overliggende kamaksler og 24 ventiler (231 hestekrefter ved 6300 rpm). Denne gjorde det mulig å komme seg fra ro til 100 kilometer i timen på respektable 7,4 sekunder.

Man kjøper imidlertid ikke en C124 for å være raskest. Den sørger derimot for å ta deg hurtig fram på elegant vis. Steller du i tillegg godt med den, tar den deg fram hver eneste gang. Som en bonus får du sannsynligvis igjen mer penger enn du ga ved et eventuelt salg.

Foto: Mercedes-Benz/flickr.com