Velkommen til prototype-himmelen

Porsche åpnet nylig dørene inn til sin prototype-avdeling for tyske Autobild. Her finnes forgjengerne til både 911 og 911 Turbo. Nyt bildene her.

Konseptbilen Porsche 989, forgjengeren til Panamera, er ikke avbildet, men du kan lese mer om den her.

Avbildet øverst er 754 T7, forgengeren til kjempesuksessen 911.

Foto: Wikipedia

Apropos stålfelger

X-Tomi Design har skissert hvordan 15 av dagens sportsbiler hadde tatt seg ut som basismodeller, det vil si med ulakkerte framfangere og stålfelger. Interessante saker. BMW 4-serien som er avbildet over ser overraskende bøllete ut som basismodell.

Bildene av resten av bilene kan ses her, på Autobild sine sider.

I et av de første innleggene på Lenkrad ble det skrevet om nettopp stålfelger på moderne biler. Innlegget kan leses her.

Foto: X-Tomi Design

Riktig bil til feil tidspunkt

Første halvdel av 1980-tallet bød på ekstremt gode tider for BMW. Bilprodusenten fra Bayern hadde for alvor begynt å hevde seg mot storebror Mercedes-Benz. Salgstallene gikk i været, og det gjorde at BMW kunne tillate seg å eksperimentere med ressurskrevende prosjekter.

Et av de mest ressurskrevende var E31-prosjektet, senere kjent som BMW 8-serie. I tillegg til et stort, strømlinjet og tidsriktig karosseri skulle 8-serien få motorisering som endte i et aldri så lite eventyr for BMW. En vanlig feiltakelse er at 8-serien er en etterfølger av 6-serien (E24). 8-serien befant seg imidlertid i et helt annet markedssegment. Den var større, dyrere og et flaggskip for BMW.

BMW 8-serie ble vist fram for aller første gang på Frankfurt Motor Show i 1989. Det strømlinjede karosseriet gjorde at bilen hadde en dragkoeffisient på bare 0,29 (en enorm forbedring fra 6-seriens 0,39). Det mest imponerende var imidlertid maskineriet i denne bilen. Under panseret satt det en fem liter stor V12-motor (selskapets aller første V12). Den leverte en effekt på 300 hestekrefter og et dreiemoment på 450 newtonmeter. Mange hevder dessuten at motoren yter mer enn de oppgitte 300-hestekreftene.

Den ble dessuten tilbudt med alt tenkelig ekstrautstyr, noe som gjorde den til en ideell bil for lange etapper på Autobahn. Alt dette sørget imidlertid for at bilen ble tung. En 850i veide hele 1975 kilo. Dette gjorde bilen langt mindre sportslig å kjøre i svingene. Dette skapte debatt blant puristene i BMW-miljøet, som mente at merket måtte fokusere på lav vekt, sportslige kjøreegenskaper og ikke bry seg om all verdens ekstrautstyr.

Da bilen ble lansert i 1989 kunne ikke tidspunktet vært verre. Verden hadde nettopp gjennomgått ei økonomisk krise, og folk hadde gått trange tider i møte. Dette gjorde den overdådige 8-serien til overs. Allikevel ble det produsert i overkant av 31 000 biler mellom 1989 og 1999. Det er imidlertid liten tvil om at bilen hadde solgt langt bedre om pengefesten fra midten av 80-tallet hadde fortsatt.

BMW 8-serien ble tilbudt med flere motoralternativer. Se tabell under for mer.

Skjermdump: Wikipedia

Den kan for øvrig nevnes at McLaren F1, verdens raskeste bil fra 1992, var utstyrt med en trimmet versjon av M70B50-motoren til BMW.

Designet, som er ført i hånden av Claus Luthe og Klaus Kapitza, er svært omdiskutert. Det er imidlertid liten tvil om at bilen modnes godt. Den blir vakrere og vakrere jo eldre den blir.

Foto: BMW/www.germancarsforsale.com

Tilbake til framtida

Søndag gikk siste løp i årets sesong av DTM (Deutsche Tourenwagen Meisterschaft) av stabelen på Hockenheimring. Svensken Mattias Ekström i Audi tok førsteplassen foran to andre Audi-biler. På fjerdeplass kom Paul Di Resta i Mercedes-Benz. Femteplassen tok Marco Wittmann i BMW, som tok førsteplassen sammenlagt denne sesongen.

Tirsdag skriver det tyske bilbladet Auto Motor Und Sport, at det kommer et nytt motorreglement i DTM til 2017-sesongen. Dermed skjer det samme som har skjedd i Formel 1, hvor bilene i år gikk fra og ha en selvpustende V8-motor på 2,4 liter, til turboladet V6-motor på 1,6 liter.

Fram til 2017-sesongen skal DTM bilene fortsette å ha en selvpustende V8-motot med maksimalt 4 liter i slagvolum og rundt 500 hestekrefter. Vinkelen mellom blokkene må dessuten være 90 grader, i tillegg til at innsuget er begrenset med såkalte air-restrictors. Fra og med 2017 skal imidlertid både slagvolumet og antall sylindre halveres. Den nye motorformelen sier nemlig at bilene må ha en rekkefirer på to liter med turbolader. Effekten skal forbli den samme som i dag.

Marco Wittmanns BMW M4. Foto: BMW M

Dermed blir bilene utstyrt med drivverk som kan minne om drivverkene fra DTMs gyldne alder - 80-tallet. Da hadde både BMW og Mercedes-Benz biler med rekkefirere og 2,3 liter i slagvolum. Effekten var imidlertid rundt halvparten av det vi ser i dagens DTM-biler, men kjøringen var uten sidestykke.

Det skal bli interessant og se hvordan fabrikantene i DTM, BMW, Mercedes-Benz og Audi, takler det nye reglementet, og om det blir stor forskjell i ytelse på de ulike drivlinjene. I årets Formel 1-sesong har Mercedes-Benz nærmest vært uovervinnelige på grunn av effekten i sin maskin. Om de forblir like teknisk overlegne i DTM gjenstår å se. Det er imidlertid tvilsomt, ettersom både Audi og BMW satser tungt i DTM om dagen.

Det kan nevnes at den nye motorformelen er laget i et samarbeid med det japanske mesterskapet Super-GT, som skal kjøre med samme motorisering fra 2017.

DTM 2014. Foto: www.dtm.com

Retro

Noen ganger nytter det ikke å finne opp hjulet på nytt. Et kjempegodt eksempel på evolusjon i bilindustrien er Porsche 911, som har eksistert i mer enn femti år. Jeremy Clarkson er blant dem som tøyser med at Porsche har de lateste designerne i verden. Det kan imidlertid være svært krevende å bevare klassiske linjer, å samtidig gjøre en bil moderne.

Det er imidlertid ikke alltid at en bilmodell får utvikle seg kontinuerlig. Det finnes mange eksempler på splitter nye biler med skikkelig gamle linjer, men med moderne teknikk under skallet. Her er noen av dem. Er originalen alltid best? Etter min mening; definitivt.

BMW Z8. Foto: www.speedandcarz.com

BMW Z8 ble utviklet for å skape en moderne versjon av BMW 507 fra 50-tallet. Sistnevnte ble aldri en suksess i sin tid, og holdt på å kjøre motorverket fra Bayern konkurs. I nyere tid har den imidlertid blitt en svært eksotisk klassiker. Om Z8 blir like ettertraktet, gjenstår å se.

BMW 507. Foto: www.classicmotoringllc.com

Volkswagen var som navnet tilsier folkets bil. Ideen ble til under andre verdenskrig av Ferdinand Porsche og fulgt opp av samme mann etter krigen. Et genistrek av denne svært dyktige ingeniøren var å aldri kle seg i nazi-uniform, selv om han under krigen både var medlem i nazi-partiet, og en ekstremt viktig brikke i utviklingen av den tyske krigsmaskinen.

Den originale folkevogna ble en enorm suksess, og la grunnlaget for Volkswagen slik vi kjenner det i dag. På 90-tallet fikk vi en ny generasjon Boble, kalt Beetle. Denne ble ingen suksess. Nylig prøvde VW-igjen. Denne har heller ikke slått an like godt som originalen, ennå.

Volkswagen Boble (1974). Foto: www.autoevolution.com

Volkswagen Beetle (2014). Foto: www.topautomag.com

Dodge Charger er en bil som får hjertet til å slå litt fortere hos de aller fleste. Dodge Charger ble utviklet videre etter den gyldne tiden for muskelbiler var forbi, men det endte ofte i trauste greier. For noen år siden prøvde Dodge og gjenskape magien på skikkelig vis.

Dodge Charger (2010). Foto: www.newreview2014.com

Dodge Charger RT (1970). Foto: www.1960-1970musclecars.com

På 1960-tallet lagde Jaguar det mange mener er tidenes vakreste bil: Jaguar E-type. Til og med Enzo Ferrari innrømte at dette måtte være det vakreste som noen gang er laget med fire hjul. Jaguar har prøvd å lage en etterfølger flere ganger. En av dem var XJS. Denne ble en suksess, men på langt nær like populær som E-type. Det er verdt å nevne at dagens F-type regnes for å være en oppfølger til den legendariske E-type.

Jaguar XJS. Foto: Wikipedia

Jaguar E-type. Foto: www.motortrend.com

Coupe for folket

Andre verdenskrig fikk enorme konsekvenser for den tyske bilfabrikanten Opel, som i sin tid ble grunnlagt av en mann med navnet Adam Opel. Han konstruerte både symaskiner og sykler før han begynte med biler på slutten av 1800-tallet. Etter krigen måtte fabrikanten mer eller mindre begynne fra scratch. Dette mestret de imidlertid til gangs. Pris- og kvalitetsmessig befant Opel seg i mellomklassen - midt mellom rimelige Volkswagen og luksuriøse Mercedes-Benz.

Mellom 1960 og 1980 hadde Opel sine gyldne tider, og en av deres største suksesser var en bil basert på folkelige Opel Ascona. Den fikk navnet Manta, og skulle ta opp coupe-kampen mot suksessen Ford Capri.

Opel Manta A, den første generasjonen, ble lansert i september 1975, for øvrig to måneder før Ascona, bilen den var basert på. Den hadde elegante linjer, to dører, runde baklykter og en rekke motoralternativer. I Europa fikk man Manta med både 1200, 1600 og 1900 kubikkcentimeter slagvolum. De hadde en effekt på henholdsvis 60, 70 og 105 hestekrefter (PS). Dette er naturligvis ikke voldsomme tall, men kombinert med bare 970 kg egenvekt sørget dette for at Opel Manta var en svært morsom bil. Dette sørget dessuten for at denne ble en coupé for folket.

Prisene på disse kommende klassikerne er allerede på vei oppover.

Opel Turbo Manta. Foto: www.carpointnews.com

Det kan imidlertid nevnes at det ble lansert en Turbomanta i 1973. Opel tok utgangspunkt i en 1,9 liter motor (med S-spesifikasjoner), monterte en Holset 3LDG turbolader, tjukkere toppakning i kobber, og en forgasser montert inne i innsuget. Kompresjonen ble dermed senket til lave 7.6:1. Dette sørget for en effekt på 156 hestekrefter, og for å ta bilen fra 0 til 100 kilometer i timen på imponerende 7,6 sekunder. Denne Opelen holdt dermed følge med biler som Porsche 911 på denne tiden.

Det ble bygget 33 Turbomanta. Opel Manta A ble produsert mellom 1970 til 1975, før den ble etterfulgt av Opel Manta B. I 1982 fikk man dessuten en Manta B2.

Foto: www.carsonelove.com

Bensin vs Diesel

Alpina D3 Biturbo. Foto: Alpina

I sommer testet Autocar BMW M3 mot Alpina D3 Biturbo. Testen kan du se her (Youtube-link). Her handler det ikke bare om hvilken som er best, man setter også bensin mot diesel opp mot hverandre. Har utviklingen av dieselmotorer kommet så langt at de er å foretrekke foran bensinmotoren i selveste M3? Testen har en overraskende konklusjon.