søndag 26. oktober 2014

Velkommen til prototype-himmelen


Porsche åpnet nylig dørene inn til sin prototype-avdeling for tyske Autobild. Her finnes forgjengerne til både 911 og 911 Turbo. Nyt bildene her.

Konseptbilen Porsche 989, forgjengeren til Panamera, er ikke avbildet, men du kan lese mer om den her.

Avbildet øverst er 754 T7, forgengeren til kjempesuksessen 911.

Foto: Wikipedia

Apropos stålfelger


X-Tomi Design har skissert hvordan 15 av dagens sportsbiler hadde tatt seg ut som basismodeller, det vil si med ulakkerte framfangere og stålfelger. Interessante saker. BMW 4-serien som er avbildet over ser overraskende bøllete ut som basismodell.

Bildene av resten av bilene kan ses her, på Autobild sine sider.

I et av de første innleggene på Lenkrad ble det skrevet om nettopp stålfelger på moderne biler. Innlegget kan leses her.

Foto: X-Tomi Design

lørdag 25. oktober 2014

Riktig bil til feil tidspunkt


Første halvdel av 1980-tallet bød på ekstremt gode tider for BMW. Bilprodusenten fra Bayern hadde for alvor begynt å hevde seg mot storebror Mercedes-Benz. Salgstallene gikk i været, og det gjorde at BMW kunne tillate seg å eksperimentere med ressurskrevende prosjekter.

Et av de mest ressurskrevende var E31-prosjektet, senere kjent som BMW 8-serie. I tillegg til et stort, strømlinjet og tidsriktig karosseri skulle 8-serien få motorisering som endte i et aldri så lite eventyr for BMW. En vanlig feiltakelse er at 8-serien er en etterfølger av 6-serien (E24). 8-serien befant seg imidlertid i et helt annet markedssegment. Den var større, dyrere og et flaggskip for BMW.


BMW 8-serie ble vist fram for aller første gang på Frankfurt Motor Show i 1989. Det strømlinjede karosseriet gjorde at bilen hadde en dragkoeffisient på bare 0,29 (en enorm forbedring fra 6-seriens 0,39). Det mest imponerende var imidlertid maskineriet i denne bilen. Under panseret satt det en fem liter stor V12-motor (selskapets aller første V12). Den leverte en effekt på 300 hestekrefter og et dreiemoment på 450 newtonmeter. Mange hevder dessuten at motoren yter mer enn de oppgitte 300-hestekreftene.

Den ble dessuten tilbudt med alt tenkelig ekstrautstyr, noe som gjorde den til en ideell bil for lange etapper på Autobahn. Alt dette sørget imidlertid for at bilen ble tung. En 850i veide hele 1975 kilo. Dette gjorde bilen langt mindre sportslig å kjøre i svingene. Dette skapte debatt blant puristene i BMW-miljøet, som mente at merket måtte fokusere på lav vekt, sportslige kjøreegenskaper og ikke bry seg om all verdens ekstrautstyr.

Da bilen ble lansert i 1989 kunne ikke tidspunktet vært verre. Verden hadde nettopp gjennomgått ei økonomisk krise, og folk hadde gått trange tider i møte. Dette gjorde den overdådige 8-serien til overs. Allikevel ble det produsert i overkant av 31 000 biler mellom 1989 og 1999. Det er imidlertid liten tvil om at bilen hadde solgt langt bedre om pengefesten fra midten av 80-tallet hadde fortsatt.

BMW 8-serien ble tilbudt med flere motoralternativer. Se tabell under for mer.

Skjermdump: Wikipedia


Den kan for øvrig nevnes at McLaren F1, verdens raskeste bil fra 1992, var utstyrt med en trimmet versjon av M70B50-motoren til BMW.

Designet, som er ført i hånden av Claus Luthe og Klaus Kapitza, er svært omdiskutert. Det er imidlertid liten tvil om at bilen modnes godt. Den blir vakrere og vakrere jo eldre den blir.

Foto: BMW/www.germancarsforsale.com


tirsdag 21. oktober 2014

Tilbake til framtida


Søndag gikk siste løp i årets sesong av DTM (Deutsche Tourenwagen Meisterschaft) av stabelen på Hockenheimring. Svensken Mattias Ekström i Audi tok førsteplassen foran to andre Audi-biler. På fjerdeplass kom Paul Di Resta i Mercedes-Benz. Femteplassen tok Marco Wittmann i BMW, som tok førsteplassen sammenlagt denne sesongen.

Tirsdag skriver det tyske bilbladet Auto Motor Und Sport, at det kommer et nytt motorreglement i DTM til 2017-sesongen. Dermed skjer det samme som har skjedd i Formel 1, hvor bilene i år gikk fra og ha en selvpustende V8-motor på 2,4 liter, til turboladet V6-motor på 1,6 liter.

Fram til 2017-sesongen skal DTM bilene fortsette å ha en selvpustende V8-motot med maksimalt 4 liter i slagvolum og rundt 500 hestekrefter. Vinkelen mellom blokkene må dessuten være 90 grader, i tillegg til at innsuget er begrenset med såkalte air-restrictors. Fra og med 2017 skal imidlertid både slagvolumet og antall sylindre halveres. Den nye motorformelen sier nemlig at bilene må ha en rekkefirer på to liter med turbolader. Effekten skal forbli den samme som i dag.

Marco Wittmanns BMW M4. Foto: BMW M
Dermed blir bilene utstyrt med drivverk som kan minne om drivverkene fra DTMs gyldne alder - 80-tallet. Da hadde både BMW og Mercedes-Benz biler med rekkefirere og 2,3 liter i slagvolum. Effekten var imidlertid rundt halvparten av det vi ser i dagens DTM-biler, men kjøringen var uten sidestykke.

Det skal bli interessant og se hvordan fabrikantene i DTM, BMW, Mercedes-Benz og Audi, takler det nye reglementet, og om det blir stor forskjell i ytelse på de ulike drivlinjene. I årets Formel 1-sesong har Mercedes-Benz nærmest vært uovervinnelige på grunn av effekten i sin maskin. Om de forblir like teknisk overlegne i DTM gjenstår å se. Det er imidlertid tvilsomt, ettersom både Audi og BMW satser tungt i DTM om dagen.

Det kan nevnes at den nye motorformelen er laget i et samarbeid med det japanske mesterskapet Super-GT, som skal kjøre med samme motorisering fra 2017.

DTM 2014. Foto: www.dtm.com



fredag 17. oktober 2014

Retro

Noen ganger nytter det ikke å finne opp hjulet på nytt. Et kjempegodt eksempel på evolusjon i bilindustrien er Porsche 911, som har eksistert i mer enn femti år. Jeremy Clarkson er blant dem som tøyser med at Porsche har de lateste designerne i verden. Det kan imidlertid være svært krevende å bevare klassiske linjer, å samtidig gjøre en bil moderne.

Det er imidlertid ikke alltid at en bilmodell får utvikle seg kontinuerlig. Det finnes mange eksempler på splitter nye biler med skikkelig gamle linjer, men med moderne teknikk under skallet. Her er noen av dem. Er originalen alltid best? Etter min mening; definitivt.

BMW Z8. Foto: www.speedandcarz.com
BMW Z8 ble utviklet for å skape en moderne versjon av BMW 507 fra 50-tallet. Sistnevnte ble aldri en suksess i sin tid, og holdt på å kjøre motorverket fra Bayern konkurs. I nyere tid har den imidlertid blitt en svært eksotisk klassiker. Om Z8 blir like ettertraktet, gjenstår å se.

BMW 507. Foto: www.classicmotoringllc.com

Volkswagen var som navnet tilsier folkets bil. Ideen ble til under andre verdenskrig av Ferdinand Porsche og fulgt opp av samme mann etter krigen. Et genistrek av denne svært dyktige ingeniøren var å aldri kle seg i nazi-uniform, selv om han under krigen både var medlem i nazi-partiet, og en ekstremt viktig brikke i utviklingen av den tyske krigsmaskinen.

Den originale folkevogna ble en enorm suksess, og la grunnlaget for Volkswagen slik vi kjenner det i dag. På 90-tallet fikk vi en ny generasjon Boble, kalt Beetle. Denne ble ingen suksess. Nylig prøvde VW-igjen. Denne har heller ikke slått an like godt som originalen, ennå.

Volkswagen Boble (1974). Foto: www.autoevolution.com
Volkswagen Beetle (2014). Foto: www.topautomag.com
Dodge Charger er en bil som får hjertet til å slå litt fortere hos de aller fleste. Dodge Charger ble utviklet videre etter den gyldne tiden for muskelbiler var forbi, men det endte ofte i trauste greier. For noen år siden prøvde Dodge og gjenskape magien på skikkelig vis.

Dodge Charger (2010). Foto: www.newreview2014.com

Dodge Charger RT (1970). Foto: www.1960-1970musclecars.com
På 1960-tallet lagde Jaguar det mange mener er tidenes vakreste bil: Jaguar E-type. Til og med Enzo Ferrari innrømte at dette måtte være det vakreste som noen gang er laget med fire hjul. Jaguar har prøvd å lage en etterfølger flere ganger. En av dem var XJS. Denne ble en suksess, men på langt nær like populær som E-type. Det er verdt å nevne at dagens F-type regnes for å være en oppfølger til den legendariske E-type.

Jaguar XJS. Foto: Wikipedia

Jaguar E-type. Foto: www.motortrend.com

Coupe for folket


Andre verdenskrig fikk enorme konsekvenser for den tyske bilfabrikanten Opel, som i sin tid ble grunnlagt av en mann med navnet Adam Opel. Han konstruerte både symaskiner og sykler før han begynte med biler på slutten av 1800-tallet. Etter krigen måtte fabrikanten mer eller mindre begynne fra scratch. Dette mestret de imidlertid til gangs. Pris- og kvalitetsmessig befant Opel seg i mellomklassen - midt mellom rimelige Volkswagen og luksuriøse Mercedes-Benz.

Mellom 1960 og 1980 hadde Opel sine gyldne tider, og en av deres største suksesser var en bil basert på folkelige Opel Ascona. Den fikk navnet Manta, og skulle ta opp coupe-kampen mot suksessen Ford Capri.

Opel Manta A, den første generasjonen, ble lansert i september 1975, for øvrig to måneder før Ascona, bilen den var basert på. Den hadde elegante linjer, to dører, runde baklykter og en rekke motoralternativer. I Europa fikk man Manta med både 1200, 1600 og 1900 kubikkcentimeter slagvolum. De hadde en effekt på henholdsvis 60, 70 og 105 hestekrefter (PS). Dette er naturligvis ikke voldsomme tall, men kombinert med bare 970 kg egenvekt sørget dette for at Opel Manta var en svært morsom bil. Dette sørget dessuten for at denne ble en coupé for folket.

Prisene på disse kommende klassikerne er allerede på vei oppover.

Opel Turbo Manta. Foto: www.carpointnews.com
Det kan imidlertid nevnes at det ble lansert en Turbomanta i 1973. Opel tok utgangspunkt i en 1,9 liter motor (med S-spesifikasjoner), monterte en Holset 3LDG turbolader, tjukkere toppakning i kobber, og en forgasser montert inne i innsuget. Kompresjonen ble dermed senket til lave 7.6:1. Dette sørget for en effekt på 156 hestekrefter, og for å ta bilen fra 0 til 100 kilometer i timen på imponerende 7,6 sekunder. Denne Opelen holdt dermed følge med biler som Porsche 911 på denne tiden.

Det ble bygget 33 Turbomanta. Opel Manta A ble produsert mellom 1970 til 1975, før den ble etterfulgt av Opel Manta B. I 1982 fikk man dessuten en Manta B2.

Foto: www.carsonelove.com


torsdag 16. oktober 2014

Bensin vs Diesel

Alpina D3 Biturbo. Foto: Alpina

I sommer testet Autocar BMW M3 mot Alpina D3 Biturbo. Testen kan du se her (Youtube-link). Her handler det ikke bare om hvilken som er best, man setter også bensin mot diesel opp mot hverandre. Har utviklingen av dieselmotorer kommet så langt at de er å foretrekke foran bensinmotoren i selveste M3? Testen har en overraskende konklusjon.

tirsdag 14. oktober 2014

Alle gode ting er tre


Her har tre mesterverk fra BMW blitt samlet på et bilde. Fra venstre: E30 M3, E28 M5 og M6. Alle tre er første generasjon M-modell av hver sin serie. Det er Claus Luthe, som du kan lese mer om her, som har utformet linjene på dem alle; i karakteristisk postmodernistisk design. Disse går aldri av moten.

Foto: BMW

mandag 13. oktober 2014

Gyldne tider

Jim Clark.

Sett av seks minutter til denne godbiten (Youtube-link). Året er 1967, stedet er Nürburgring, Tyskland. Selveste Jim Clark og hans Lotus har som vanlig tatt pole position i denne helgens Grand Prix.

Aerodynamikk er fremdeles et fremmedord i motorsporten. Banene er langt i fra sikret godt nok med tanke på de ekstreme ytelsene Formel 1-bilene har fått. Sporten er i aller høyeste grad livsfarlig. I løpet av 1967-sesongen mister to sjåfører livet; Lorenzo Bandini (ITA) og Bob Anderson (UK).

Allikevel må dette være motorsportens gyldne alder. Bilene ser kriminelt bra ut. Mekanikerne jobber med både baufil og hammere på bilene, og sjåførene risikerer både liv og lemmer, bokstavelig talt.

Legg merke til Colin Chapman i filmen, mannen bak Lotus, som dukker opp ved siden av Lotus-bilene ved flere anledninger i filmen.

Løpet ble vunnet av Denny Hulme i en Brabham-bil. Hant vant også verdensmesterskapet dette året.

Den dystre lista over personer som har omkomnet i Formel 1 kan ses her.

Foto: http://f1.imgci.com

Hadde et hjerte for fart


Carrol Shelby (1923-2012) ble født i Texas, var sønnen til en postmann og fikk en hjertefeil som sjuåring. Han tilbrakte store deler av barndommen sengeliggende. Som fjortenåring ble han imidlertid erklært frisk. Han lærte seg etter hvert å kjøre bil, og gikk skole. Da andre verdenskrig kom tjenestegjorde han som testpilot og instruktør i det amerikanske flyvåpenet. Senere ble han en svært vellykket racersjåfør, med to sesonger i Formel 1 og seier i 24-timersløpet på Le Mans i 1959.

Oktober 1959 ble han imidlertid nødt til å trekke seg fra motorsport av helserelaterte årsaker. Det var da han begynte som konstruktør. I dag er han best kjent som mannen bak Shelby Cobra (basert på britiske AC Cobra med V8-motor fra Ford), GT350 og GT500. Begge sistnevnte var basert på Ford Mustang.

Carrol Shelby var dessuten en viktig mann under utviklingen av Ford GT, som senere skulle vinne 24-timersløpet på Le Mans foran europeiske storheter som Porsche. Shelby jobbet senere også for de andre store bilprodusentene i USA, deriblant Dodge.

Bilene han selv konstruerte, og de han var med å konstruere, har for lengst blitt klassikere. Carrol Shelby gikk på nitroglyserinpiller hele livet, og sa stadig; Yesterday's history. Tommorow's a mystery. So live for today.

Avbildet under er en Shelby GT350 (1965 eller 1966-modell) i Wimbledon hvit med Guardsman blå striper. Motoren er en modifisert V8 fra Ford på 289 kubikktommer (4739 kubikkcentimeter) som leverte 306 hestekrefter.

Ford Shelby Mustang GT350. Foto: Fredrik Mellemseter

søndag 12. oktober 2014

Den nye Tesla Model S-utgaven er vanvittig


Fredag slapp Elon Musk, mannen bak Tesla, nyheten om at det snart lanseres en ny utgave av Tesla Model S. Den nye utgaven får bokstaven D (les: Dual-drive) lagt til etter batteripakkebetegnelsen. Felles for dem alle er som navnet tilsier, drift både foran og bak. Alle D-modellene får en elmotor som yter 188 hestekrefter, eller 138 kilowatt, montert rett bak forakslingen.

Den hvasseste modellen; P85D, har denne motoren i tillegg til standardmotoren i dagens P85. Det betyr en effekt på totalt 515 kilowatt, eller 700 hestekrefter. Denne effekten, kombinert med firehjulsdrift, sender Tesla P85D fra 0 til 100 kilometer i timen på 3,4 (!!) sekunder.

Den holder dermed følge med en Porsche 911 Turbo (991), som bruker 3,4 sekunder på samme øvelse.

Ifølge Broom, blir prisdifferansen mellom P85 og P85D kun 25 000 kroner. Dermed får man en Tesla P85D til 774 000 norske kroner.

Den nye utgaven med firehjulstrekk skal dessuten ha lengre rekkevidde enn den gamle.

Les hva Road and Track skriver om den nye Model S-utgaven her.

Foto: www.motorward.com

lørdag 11. oktober 2014

Var den norske bilen forut sin tid?


6. november 1956 ble bilen Troll presentert for norsk og utenlandsk presse. Den norske bilen var laget av Troll plastkarosseri og bilindustri i Lunde, Telemark. Pressen viste stor interesse for bilen, og sammenlignet den visstnok med giganter fra både Citröen, Porsche og Saab. Den var imidlertid ikke sammenlignbar i det hele tatt.

Ifølge Wikipedia ble sportscoupéen bygget på en modifisert Gutbrod Superiod-ramme, og utstyrt med en tosylindret totaktsmotor på 700 kubikkcentimeter, også fra Gutbrod. Det helt spesielle var imidlertid at karosseriet var laget av glassfiberarmert polyester. Dette var slettes ikke vanlig på 50-tallet. Fordelene med dette var imidlertid mange. Karosseriet veide 130 kilo mindre enn et tilsvarende i stål, det rustet ikke og produksjonen ble enklere. Dette sørget for at bilen ble rimelig.

Karosseriet var for øvrig utformet av tyskeren Hanns Trippel. Den norske ingeniøren Per Kohl-Larsen fikk tak i tegningene, og dro hjem til Norge for å lage bil.

Ifølge Wikipedia var ideen bak Troll å "bygge verdens første masseproduserte glassfiberbil utenfor USA". Det var nemlig bare Chevrolet Corvette C1 som på denne tiden ble bygget med glassfiber.
Her er Troll avbildet utenfor Stortinget i 1956.

Troll-bilen hadde dermed all grunn til å bli en suksess. 30 hestekrefter kunne dra Troll-bilen opp i 130 kilometer i timen, i tillegg hadde bilen et forbruk på bare 0,5 liter på mila. Dette er tall som var helt respektable på 50-tallet. Troll-bilen hadde til og med bensininnsprøytning fra selveste Bosch. Bilen ble derimot aldri noen suksess. Hvorfor? Ved å lese et lite avsnitt på Wikipedia skjønner man det hele.

-  Etter hvert som produksjonen fortsatte måtte Kohl-Larsen jobbe hardt for å få tillatelse av myndighetene til salg av bilen. Han fikk kun lov til å selge 15 biler i Norge, på grunn av en avtale Norge hadde med Sovjetunionen og Øst-Europa om å kjøpe biler fra dem mot at de handlet norske fiskeprodukter. Myndighetene var redd for at norsk bilproduksjon ville forrykke handelsbalansen. Kohl-Larsen la derfor planer om å eksportere biler til Tyskland og Danmark. Det var også etterspørsel fra land som Finland og Belgia, og på et tidspunkt var det planer om å bygge 2 000 biler i året. Etter hvert sa fabrikken seg fornøyd med en produksjon på ett eksemplar per dag.
Selskapet fikk aldri lov til å selge mer enn 15 biler på det norske markedet. I tillegg fikk de ikke tak i nødvendig kapital for å starte masseproduksjon, og da myndighetene gjorde det klart at de aldri kom til å støtte Troll-produksjonen forlot alle potensielle investorer prosjektet. Dermed gikk selskapet konkurs tidlig i 1958, med kun fem fullførte eksemplarer av Troll.

Det er verdt å nevne at Norge ikke fikk fritt bilsalg før i 1960.

Det norske bileventyret ble dermed sørgelige greier. Bilen var derimot langt forut sin tid. I dag ser vi stadig at bilprodusenter jobber med alternative materialer for å senke vekta på biler. I tillegg hadde den et relativt lavt forbruk, og så overraskende bra ut til å være første modell fra et selskap som egentlig drev med plastikk.
Det hadde vært artig og visst hvor det hadde endt hvis Kohl-Larsen hadde fått statsgaranti, og lov til å selge biler fritt i Norge og utlandet. Kanskje hadde det blitt et aldri så lite norsk bileventyr.

Foto: www.historieboka.no/www.digitaltmuseum.no

Bilen som reddet Porsche


I skrivende stund har Lenkrad hatt 986 sidevisninger. Det passer derfor godt å se nærmere på Porsche 986 - første generasjon Boxster. Denne ble utviklet i ei tid da ting så veldig mørkt ut for sportsbilprodusenten fra Stuttgart. Det er tidlig 90-tall. Jappetiden er for lengst over og folk har gått trangere tider i møte. Hos Porsche begynner både salget og pengereservene å nærme seg null.

For å øke salgsvolumet eksperimenterte Porsche med en mer hverdagslig modell, 989, som skulle få fire dører. Denne konseptbilen ble aldri produsert, på grunn av enorme utviklingskostnader. Les mer om Porsche 989 her.

Porsche måtte se nye veier. De hadde i tillegg dårlig tid. De velger derfor å gjennomføre plan B, som var å lage en rimelig toseters roadster, med en boxermotor plassert midt i bilen. Prosjektet fikk navnet Boxster (les: Boxer og Roadster).

For å gjøre bilen rimelig å produsere valgte man å legge opp til at Boxster skulle dele en rekke komponenter med den kommende 911 (996). Dette var ideen til Wendelin Wiedeking, som ble styreleder og direktør i Porsche i 1992. Materialingeniøren forstod seg godt på både fabrikker og regnskap, og hadde planen klar; en roadster priset under 40 000 dollar. Dette markedssegmentet skulle vise seg og være seks ganger større enn segmentet Porsche 911 befant seg i.

Porsche 986 Boxster. Motoren er plassert rett bak setene. Foto: www.motorsbros.com

På dette tidspunktet (1993-1994) var det umulig for Porsche å lage en sportsbil de kunne selge for under 40 000 dollar. Wendelin Wiedeking så østover, til Japan og Toyota, som hadde utviklet produksjonskonseptet Lean (slank). Porsche-direktøren kalte inn ei gruppe pensjonerte eksperter fra Toyota for å lære dem om Lean. Dette ble mottatt med blandede følelser hos Porsche, et selskap styrt av svært stolte ingeniører. Forandring måtte imidlertid til.

Innføringen av Lean-prinsippet førte til at antall personer på lønningslista gikk fra 9000 til 6800. I tillegg ble reservedelslageret redusert med 82 prosent. Samtidig ble hele fabrikken i Zuffenhausen omorganisert. Det ble i tillegg etablert en avdeling for produktdissekering, hvor konkurrerende biler (først og fremst BMW Z3, Mercedes-Benz SLK og Mazda MX-5) ble plukket fra hverandre og analysert.

Samtidig krevde Wiedeking at alle avdelinger skulle samarbeide i dette prosjektet; konstruktører, designere, operatører, økonomer og tredjeparts leverandører.

Resultatet av dette ble en livreddende modell for Porsche, og den første helt nye modellen siden 928 kom i 1978. Boxster ble utviklet i en forrykende fart. Det tok bare tre år fra bilen var på tegnebrettet til den ble lansert (1996). På denne tiden brukte Porsche vanligvis sju år på utvikle en modell.

- Having a gun to your head tends to improve one's concentration, skrev AutoWeek om prosjektet.

Wendelin Wiedeking. Foto. autobild.de
Porsche 986 Boxster ble en enorm suksess. Den kan for øvrig nevnes av denne modellen ble produsert både i Stuttgart, i de gamle 928-lokalene, og under kontrakt i Uusikapunki, Finland av Valmet Automotive.

Porsche 986 Boxster ble levert med elleve ulike motoralternativer (alle med seks sylindre boxer-formasjon) fram til den ble erstattet av 987 i 2004. Til og begynne med hadde den en motor på 2,5 liter med en effekt på 204 hestekrefter. Egenvekta var på 1250 kg. I denne utgaven gjorde Boxster 0 til 100 kilometer i timen på 6,9 sekunder med manuell girkasse.

fredag 10. oktober 2014

Det blir ikke bedre enn dette


BMW har ei fantastisk motorsporthistorie, først og fremst innen såkalt standardvognmesterskap, eller Touring Car Championship, som det heter på engelsk.

Nå har selskapet Stereoscreen Production laget en langfilm om BMWs historie i denne motorsportgrena; Adrenalin. Se den offisielle traileren her (Vimeo).

Filmen kommer på Blu Ray og VoD i November.

Dette kommer til å bli en fest for både øyne og ører.

Les mer om BMW i årets DTM-sesong her.

En hyllest til rekkesekseren


Mekanisk sett er en motor med seks sylindre i rekke overlegen en med seks sylindre i V-formasjon. Dette skyldes rett og slett at en V6 har tre sylindre (les: oddetall) i hver blokk. Dette skaper ubalanse og dermed vibrasjoner og støy. Dette er fordi stemplene ikke utligner hverandre, noe som ideelt sett bør være tilfellet. Slik at når et stempel går opp, bør et annet gå ned, på akkurat samme tidspunkt. En V6-motor må derfor balanseres ved hjelp av å enten bruke en optimal vinkel mellom de to sylinderblokkene, eller en rekke balanseringssystemer.
Honda V6-motor. Foto: car-illustration.com

En rekkesekser ordner imidlertid dette på egen hånd, for ved å sette sylindrene i rekke har et stempel alltid et annet et som utligner bevegelsen. Hvorfor lager man da V6-motorer? Dette er fordi en V6-motor opptar mye mindre plass enn en rekkesekser. I tillegg kan man tverrstille en V6, noe som gjør den aktuell for langt flere biler.

Les hva Jason Cammisa i Popular Mechanics skriver om rekkeseksmotoren her.

I artikkelen står det blant annet at BMW, som regnes for å være ledende på rekkeseksmotorer, har prøvd å utvikle og teste V6-motorer flere ganger, men at disse aldri tilfredsstiller krav til vibrasjoner, støy og så videre. Avbildet øverst er en BMW M52B20-motor. En rekkesekser med to liter i slagvolum. Den har 24 ventiler og en effekt på 150 hestekrefter. Denne motoren var i produksjon fra 1994 til 2001, og er sammen med motorseriene M50 og M54 regnet for å være de beste rekkeseksermotorene noen gang laget av BMW.

Foto: www.bmwblog.com

torsdag 9. oktober 2014

Se tidenes F1-sjåfør blitse Jerez


Den 1. mai 2014 var det nøyaktig tjue år siden Formel 1-sjåføren Ayrton Senna omkom på Imola-banen i Italia. Han er den siste som har mistet livet i Formel 1. Mange mener han er den beste Formel 1-sjåføren noen gang.

Ayrton Senna. Foto: www.talksport.com
I dette klippet (Youtube-link) sitter vi ombord når Ayrton Senna tar Pole Position i Spania Grand Prix på Jerez-banen i 1990. Han kjører en Mclaren Honda MP4/5 - en rakett drevet av en 3,5 liter V10-motor. Denne ble utviklet av Honda, som for øvrig er tilbake som motorleverandør neste sesong. Da samarbeider de nettopp med Mclaren.

Det mest imponerende i klippet ovenfor er imidlertid at det kjøres med manuell girkasse. I 1990 var det fortsatt noen år til man fikk halvautomatiske girkasser og girhendler bak rattet i Formel 1.

Foto: www.wallpaperup.com


Her har noen hatt det gøy


Torsdag dukket dette bildet opp på Internett. Det har vakt sterke reaksjoner. Avbildet er nemlig en Bugatti Veyron, som noen har lakkert en rød penis på. Dette er bilen som i en annen versjon, Veyron Super Sport, er verdens raskeste serieproduserte bil.

Få hærverk kan måle seg med dette.

En standard Veyron, hvis det går an å si, har 16 sylindre satt i W16-formasjon, fire turboer, 2 intercoolere og 8 radiatorer. Den gjør 0 til 100 kilometer i timen på 2,46 sekunder, og holder det gående til den når 408 kilometer i timen.

Prisen på en basisutgave av Bugatti Veyron ligger på 1,3 millioner pundt, det vil si rundt 13 millioner norske kroner. Dette er selvsagt før norske avgifter. Med denne prislappen er det naturlig å anta at eieren har penger nok til å koste på seg en lakkering av panseret.

Foto: www.mirror.co.uk

onsdag 8. oktober 2014

Volvo med rekkefirer og tre turboer

Tirsdag lanserte Volvo et helt nytt drivlinjekonsept - Drive E Powertrain Concept. Ved hjelp av tre turboladere skal rekkefireren med to liter i slagvolum være i stand til å yte hele 450 hestekrefter. Det er 225 hestekrefter per liter slagvolum. Imponerende.

Foto: www.jalopnik.com
I konseptmotoren gir to parallelle turboladere trykkluft til sylinderne. Den tredje er drevet av elektrisitet, og ikke eksosgass, og brukes ikke til å kjøre trykkluft inn i sylinderene. I stedet kjører den trykkluft inn på de to andre. På den måten kan parallellturboene kjøres i gang uten at motoren går på høyt turtall. Dette eliminerer såkalt turbo-lag. Volvo kaller det triple-boost. Genialt.

I tillegg får motoren bensin fra ei bensinpumpe som leverer et trykk på 250 bar. Dette gir en svært responsiv turbomotor, ifølge Volvo.

Utvikling av miljøvennlige og effektive motorer behøver dermed ikke å være dårlige nyheter for bilentusiaster. Framtiden ser lys ut.

Ikke bare fryd og gammen


Den italienske sportsbilprodusenten De Tomaso gikk konkurs i 2004. De etterlot seg imidlertid en rekke fantastiske biler. Vallelunga, Pantera og Longchamp er navn som klenger godt i ørene på sportsbilfantaster. Også har vi denne, Mangusta. Det ble laget 401 stykker av denne skjønnheten mellom 1967 og 1971. Den ble tegnet av ingen ringere enn Giorgetto Giugiaro hos karosseriutformeren Ghia.

I midten satt det en V8-motor fra Ford med enten 4,7 eller 5,0 liter slagvolum. Førstnevnte leverte en effekt på 306 hestekrefter. For å komme til motoren åpnet man to såkalte "gullwing"-dører, som delte hele bakenden på bilen.



Alt var imidlertid ikke bare fryd og gammen. Selv om bilen var billig, var vektfordelingen elendig - 32/68. Chassiset var også kjent for å være langt fra solid nok. Dette sørget for at bilen var svært ustabil og forferdelig å kjøre i svingene. Samtidig skal det ha vært ekstremt trangt i interiøret, pluss at bakkeklaringen var veldig lav.

Selv med disse skavankene, går disse under auskjonhammeren for godt over to millioner kroner.



Foto: www.carsbase.com

tirsdag 7. oktober 2014

911 Turbo og noen hester


Et bilde sier mer enn tusen ord. Dette er intet unntak. Avbildet et første generasjon Porsche 911 Turbo (930). Paret ved siden av er sannsynligvis ikledd siste skrik fra moteverden på midten av 70-tallet. Denne bilen var forbeholdt ressurssterke folk. Som en bekreftelse på dette står det en rekke hester i bakgrunnen. Flest hester var det imidlertid under den karakteristiske hvalhalen på hekken til bilen, hvor det befant seg en boksermotor med seks sylindre og turbo, som var i stand til å levere 260 hestekrefter.

Les mer om Porsche 930 her.

Foto: Auto Clasico/Flickr

En av ti kjøper elbil


Ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) ble det solgt 11 585 nye personbiler i september. 1298 av disse var elbiler. Prosentandelen solgte elbiler endte dermed på 11,2 prosent. Til sammenligning var prosentandelen 8,6 prosent i fjor.

I tillegg ble det importert 348 elbiler i september. Dermed ble det registrert 1646 elektriske biler i Norge forrige måned.

Det ble solgt flest Volkswagen Golf i september, til sammen 939 i tallet. Hvor mange av disse som har elektrisk drivlinje, er uvisst. På andreplass finner vi Toyota Auris (537 solgte), fulgt av Nissan Leaf (367 solgte).

Tesla Model S ligger som nummer fire på lista (104 solgte). Det har for øvrig blitt solgt 3535 Tesla hittil i år. Det betyr at det i gjennomsnitt har blitt registrert 13 nye Tesla Model S hver eneste dag dette året.

OFV melder dessuten at dieselandelen fortsetter å synke. I september hadde 46,5 prosent av nybilene i Norge dieselmotor. For kun et år siden lå denne andelen på hele 50,9 prosent. I tillegg hadde 32,8 prosent av nybilene firehjulsdrift.

Se statistikken fra OFV under, og les mer her.

Foto: www.ibtimes.com

Skjermdump: Opplysningsrådet for veitrafikken





Tre vanvittige vinterbiler

Kong vinter nærmer seg med stormskritt. Det er dermed tid for å se på tre fantastisk vinterbiler. Alle har firehjulstrekk og godt over 300 hestekrefter, men er vanligvis forbeholdt solskinnsturer langs tørre veier på den franske rivieraen. Det finnes derimot noen få som ikke setter bort superbilen for vinteren. I stedet setter de på vinterdekk og kjører dem på sørpete vinterveier og snøkledde fjelloverganger.

Foto: Porsche
1. Porsche 997 Carrera 4 har som navnet tilsier firehjulstrekk. Den har i tillegg en vannavkjølt seksylindret boksermotor på 3,6 liter som yter 325 hestekrefter ved 6800 omdreininger i minuttet. Det sørger for at denne kommer seg fra 0 til 100 kilometer i timen på under fem sekunder. Porsche 997 er nest nyeste generasjon Porsche 911, og ble produsert mellom 2004 og 2012.

Foto:www.telegraph.co.uk
2. Ferrari FF var tidenes første Ferrari med firehjulstrekk. Den ble lansert i i mars 2011, med et karosseri som sender tankene mot både stasjonsvogn og coupe. Under skallet finnes det en ekstrem V12-motor på 6,3 liter, som yter 660 hestekrefter ved 8000 (!) omdreininger i minuttet, og 683 newtonmeter dreiemoment ved 6000 omdreininger i minuttet. Dette sørger for at FF (som betyr Ferrari Four) tar seg fra 0 til 100 kilometer i timen på 3,7 sekunder.

I denne videoen (Youtube-link) ser det dessuten ut til at den 1880 kilogram tunge Ferrarien takler snø på mesterlig vis.

Foto: www.youtube.com
3. Lamborghini Gallardo ble satt i produksjon i 2003, og ble levert med både firehjulstrekk og bakhjulsdrift. Den hadde dessuten en selvpustende V10-motor på 5 liter, som leverte en effekt på 500 hestekrefter og dreiemoment på 510 newtonmeter. En av dem som tok i bruk Gallardo på vinters tid var den svenske freestyle alpinisten Jon Olsson, som også monterte skiboks på taket.


Effekt veier opp for vekt


Det aller første innlegget på Lenkrad handlet om vektutviklinga som har funnet sted på biler de siste 30 åra. Innlegget kan leses her.

For å se nærmere på utviklinga ble massen til samtlige generasjoner BMW 3-serie (med lik modellbetegnelse) sammenlignet.  Det er imidlertid også interessant å se på forholdet mellom hestekrefter og vekt. For selv om bilene har blitt tyngre, har effekten på motorene økt betraktelig, i tillegg til at forbruket har gått ned. 

Under følger en litt utvidet tabell, som inneholder vekt, effekt, effekt per tonn og akselerasjon fra 0 til 100 kilometer i timen.
  • E21 320  (1977): 1090kg, 120 HK, 110,0 HK/tonn, 10,70s
  • E30 320i (1985): 1125kg, 129 HK, 114,7 HK/tonn, 11,20s
  • E36 320i (1992): 1270kg, 150 HK, 118,1 HK/tonn,  9,80s
  • E46 320i (1999): 1375kg, 150 HK, 109,1 HK/tonn,  9,90s
  • E90 320i (2005): 1395kg, 150 HK, 107,5 HK/tonn,  9,00s
  • F30 320i (2012): 1500kg, 184 HK, 122,7 HK/tonn,  7,60s

Statistikken må tas med en klype salt. Spesifikasjonene er hentet fra www.carfolio.com, og hver modell er sannsynligvis ikke hundre prosent sammenlignbar. Vekta vil variere innenfor hver modell, på grunn av ustyrsmengde, karosseriform og hvem som har testet bilen. Statistikken gir imidlertid et interessant bilde, for selv om BMW 3-serie har lagt på seg med nesten et halvt tonn siden 1977, er dagens modell (F30) bilen med flest hestekrefter per tonn (122,7).

Dette var imidlertid ikke tilfelle med forrige generasjon, E90, ifølge disse tallene. Denne har minst hestekrefter per tonn (107,5 HK/tonn). Den er imidlertid nest raskest av alle fra 0 til 100 kilometer i timen. Dette skyldes sannsynligvis en mer effektiv drivlinje kombinert med mer dreiemoment.


BMW E36 3-serie.
Det kan dessuten se ut som at tre generasjoner (E36, E46 og E90) deler samme motor i 320i-utgave. Dette er ikke tilfellet. BMW E36 hadde M50B20-motoren, med seks sylindre og to liter i slagvolum. E46 hadde en videreutvikling av denne, M52TUB20, som også har seks sylindre og et slagvolum på to liter. Forskjellen ligger imidlertid i at sistnevnte har BMWs Vanos-system. Det er også verdt å nevne at E46 fikk M54B22-motor etter facelift i 2000. Denne var på 2,2 liter, og hadde 170 hestekrefter.

E90 320i hadde i motsetning til E36 og E46 kun fire sylindre, men allikevel samme effekt.

Når det gjelder vektutvikling og effekt; tenk om det hadde vært mulig å produsere en BMW 3-serie med dagens drivlinje, kombinert med vekta til den første generasjonen. Det hadde gitt 168 hestekrefter per tonn, og den hadde sannsynligvis gjort 0 til 100 kilometer på godt under 7 sekunder. I tillegg hadde bensinforbruket gått ned.

Alle foto: BMW

mandag 6. oktober 2014

Vel bekomme


Blåmandag eller ikke - dagen blir mye bedre med en mauritius-blå BMW E34 M5. Dette er andre generasjon M5, og er siste generasjon som ble bygget for hånd av BMWs motorsportavdeling i forstadsbyen Garching ved München. Hver bil tok rundt to uker å bygge.

E34 M5 ble introdusert i september 1988. Da var den utstyrt med S38B36-motoren. Det vil si seks sylindre i rekke, 3,6 liter i slagvolum, 315 hestekrefter og ekstremt vakker eksosklang. I 1991 fikk man dessuten S38B38-motoren til M5. 

Denne, som hadde 3,8 liter i slagvolum, leverte hele 340 hestekrefter. BMW M økte nemlig ikke bare slagvolumet, motoren fikk også lettere stempel, kortere råder, økt kompresjon, fordelerløs tenning med seks coiler, nytt innsug og nytt eksosanlegg. Dette, kombinert med M-avdelingens anerkjente arbeid med drivverk og understell, har gitt denne bilen legendarisk status.

I 1991 fikk man dessuten en stasjonsvognutgave av denne bilen. Stasjonsvogner blir ikke stort bedre. Som en kuriositet kan det også nevnes at BMW eksperimenterte med en E34 M5 cabriolet. Denne kom imidlertid aldri i produksjon. Mer om denne siden.

BMW E34 M5 var i produksjon fram til 1995. I alt 12.254 ble produsert.

Foto: BMW og www.bimmertoday.de